Min mandag

Ut på tur med Tomma igjen, i -10 grader og gnistrende vintervær! Fantastisk herlig! :)

Ut på tur med fotoapparatet mitt

Den såkalte “fotognisten”, som for min del har ligget i dvale hele vinteren, har nå begynt å røre på seg, inne i hiet sitt (hodet mitt). Den er litt slapp og sliten foreløbig - litt stiv og støl i ledd og muskler, men med litt trening og bevegelse er det stor mulighet for at den livner til, og blir aktiv og engasjert igjen. Man må bare ikke stille for store krav til den, så den blir overveldet og går tilbake i hiet sitt igjen, for å bli der i ytteligere måneder. Så jeg begynner litt forsiktig og blogger noen vinterfoto jeg tok i går – en grå og disig vinterdag, med beskjedne 5 minus grader. Jeg vet det ikke er fantastiske bilder, men jeg velger å være glad for at jeg faktisk fikk lyst til å ta med meg fotoapparatet ut for å knipse, og faktisk gjorde det.

Trærne har fått igjen rimet på grenene sine, etter væromslaget fra 27 kalde, til 5. Det er så pent! Jacob (lille hunden) og jeg gikk en vei vi ikke har gått før, like ved der vi bor, og fant en traktorvei som gikk ned til elva. Jacob fikk springe rundt, og var kjempefornøyd.

Her viser Jacob stolt fram mammas nye vinterkolleksjon; Strikket genser i tykt, mykt ullgarn (Alfa fra sandnes) og sokker, også strikket i ull, med lisser, og såler av filt og stoff. Han elsker vinter og snø – så lenge han har på seg klær og sokker. Traver rundt som en pitteliten hest, full av energi. ;)

Men da er det helga! Vi skal kose oss i sofakroken med fyr på peisen, god mat og en film. Og ikke minst JOHN MAYER på SKAVLAND kl. 21.25!! (Han er en fantastisk musiker!)
Og så skal vi glede oss til besøk av gode venner i morgen kveld. :D
Håper dere også har det fint!

Lag en strålende helg!!

HYTTETUR :: HYTTETUR:: HYTTETUR

12. - 17. mars
var vi på hytta vår, som ligger i Nordre land kommune,
ikke så langt fra Dokka.

Nesten framme. Herfra er det bare 15-20minutter med smal, svingete og bratt vei. Og denne gangen måtte vi kjøre rally for å komme opp, på glatta! Vi synes det var kjempegøy, men Jacob var ikke like overbevist. Da vi stoppet der nede ved bommen for å betale, hang håndbrekket seg opp! Og før det, bare en time etter avreise, streika kjørelysa og vifta... Men min kjære fiksa alt sammen, heldigvis. Og 50 meter før vi var framme måtte han fram med knipetak også. Typisk at det plutselig skulle snø så masse, akkurat denne ene dagen da vi var ute på langtur..!

Framme på hytta forran peisen. Kveldsmat med brød, ost og vin...

Utsikt fra stuevinduet:
Bondlisætra.

Litt av hytta vår, som forøverig er bygd i 1937, av min kjæres bestefar.

Ut av kjøkkenvinduet.

På lørdag og søndag var det helt fantastisk vær der oppe. Vi satt ute i solveggen med drink og lydbok og sjokolade, og kosa oss...

Vi hadde 7 års bryllupsdag mens vi var der. Og det ble feira litt hver dag, egentlig med god mat og drikke og a'ent kos - og noen g a v e r.... Ü
Jeg ble skikkelig lurt med en pakke, som jeg med en gang skjønte hva var. Men kjærsten min hadde vært smart - inni den lå det en liten gave til, pakka inn i samme papir som den første, og jeg skjønte ingenting. Siden jeg pakka opp en gave først, var det min kjære sin tur til å pakke opp sin, så den lille pakka mi måtte bare ligge der og vente...! Til min kjære hadde jeg (med utrolig god hjelp fra de nye eierne på BØRUD - litt reklame der) fått tak i små whiskyglass (20cl) i en spesiell serie, til min kjære. Skulle nesten lagt ut bilde av ansiktet hans da han åpna pakka... Ü




Egenkomponert drink - i de nye Kosta Boda glassene.

Så lurer dere kanskje på hva som var i den lille gaven min?? Ü Vent å se....

Hytta sett fra veien, og lille Jacob.


På hytta vår er det knall mørkt om kvelden. Ikke ett eneste lys bortsett fra når det er stjerneklart, selvfølgelig. Men det er det ikke alltid det er... Og det er selfølgelig utedo. (Enn så lenge.) Så vi er nødt til å gå ut hver gang vi må... En kveld fant vi spor, utenfor! "Er det en gal mann?" "Er det et rovdyr som er ute etter Jacob?" Litt for god fantasi ... Û Det har blitt observert ulv i traktene, og i tillegg tror jeg nesten at det finnes flere skumle arter (som angriper) enn det sannsynligvis gjør... Dagen etter fant vi ut at det sansynligvis var en rev, som hadde spankulert der ute. Men vi er ikke sikre! ÛÛÛ
Dessuten syns jeg rever er ganske skumle og!




Enda litt mer fantastisk utsikt fra stuevinduet,
mot Synnfjell og Spåtind.
Nede i dalen ligger Vangsjordsætra og Bondlisætra.

Og til slutt et lite utdrag fra hytteboka (klippa & limt i photoshop).
Mangler yatzy'n da...
Da ser dere sikkert hva jeg fikk?!?!!??
Ü

Vintersteming på landet

Out in the field, i strålende vintervær.

PITTELILLE HUNDEN VÅR

En liten (mobil)photoshoot med lille Jacob'en vår i dag.

Deilig vintervær, med blå himmel og -13,5'c
- som forklarer påkledningen. Chihuahua's er følsomme for kulde, så han har fått bobledress og snowjogs (uten dem takler han rett og slett ikke den kalde snøen, han lille her). Er han ikke søøøøt???

(Jacob er en 3 år gammel, pitteliten kastrert gutt, på 1,7 kg.)

childhood memories

Like ved barndomshjemmet mitt ligger det et gammelt, lite trehus. Det er ingen som bor der lenger, men i mange år kom et eldre ektepar dit og tok vare på det – de klippa plenen og stelte trærne og blomstene. Det var dem som hadde bodd der en gang i tiden, før jeg kom til verden. Jeg vet ikke når. På grunn av dårlig helse ble de tvunget til å flytte derfra, og forlate alt - huset og gårdsdriften – og flytte til en leilighet som var mer praktisk for dem. Den siste tiden jeg gikk dit var det bare mannen som kom. Han tok vare på alt så godt han kunne. Men det ble mer og mer sjelden. Jeg lurer på hvordan det ser ut der nå.

Gården var omgitt av jorder og skog. Nærmeste nabo bodde cirka en kilometer unna. En smal, humpete vei førte fram til huset. Hagen var full av blomster og epletrær. Og foran huset lå en liten dam, med hvite vannliljer. Døren var alltid låst, så jeg var aldri inne. Men jeg stod på tærne og så inn igjennom vinduene. Jordgulv og gamle møbler. Jeg kan ikke helt fatte at det faktisk har bodd mennesker der i moderne tid. Låven var skakk og grå av vær og vind. Av og til var jeg der inne å så på de gamle tingene og redskapene som lå igjen. Men det føltes som den kunne rase sammen når som helst.

Jeg pleide å gå dit med tankene mine, alene, og sitte der ved en liten bekk som rant forbi like ved. Der fant jeg ro og stillhet, bare forstyrret av vinden i tretoppene, sildringen fra bekken og fuglesang. Tiden sto stille, der på den gamle gården. Ingen kunne nå meg. Jeg var totalt alene. Noen ganger gråt jeg der. Andre ganger bare satt jeg der og snuste inn lukten av skog og gress og kjente at det var godt å leve.

Lenge drømte jeg om å restaurere det gamle huset og flytte dit. Det hadde vært så godt å bo i de omgivelsene. Men penger og andre praktiske ting gjør det vanskelig å få til. En vakker dag skal vi ha et sted som det lille trehuset fra mitt barndoms minner. Kanskje plassert ett helt annet sted, hvor det alltid er sommer. Med utsikt mot sjøen og en liten søvnig småby like ved.

1. januar 2009

Jacob og jeg, ute i 10 minus,
på ÅRETS FØRSTE DAG!

Vinterstemning

Utsikt fra stuevinduet vårt nå i ettermiddag.
Det er så fantastisk fint ute nå! Jeg elsker sånt vær...